Mellom Hårsår og Skrytepave

Hårsår

(fra Et øyeblikk Herre; Flora Larson)

Mester, får jeg presentere herr Hårsår? Jeg er ikke nettopp stolt av Ham, det kan jeg forsikre. Hårsår har bodd hos meg siden jeg var tenåring, en uvelkommen, men meget sta losjerende som tar seg alle rettighter en gammel losjigjest måtte ha til å bli husvarm og prøve å ta ledelsen.
Hårsår har usynlige følehorn som strekker seg til alle kanter, noe som uvegerlig fører til at han blir såret, såret i sine følelser, særet av sine venner, såret i sin stolthet.
Han tar ille opp selv den mest uskyldige bemerkning. Han tar ethvert forslag som forsøk på å has på ham og enhver kritikk som et personlig angrep.
Herre, det er meget ubehagelig å bo sammen med herr Hårsår. Jeg har prøvd kaste ham ut mange ganger, men innen jeg rekker stenge døra etter ham, hopper han inn gjennom vinduet. Han synes å mene han hører til her.
Jeg har prøvd å snakke fornuft med ham, men da heter det: "Jeg er så følsom, du forstår ikke!" Jeg har prøvd å le av ham, men tårene stiger i øynene hans og han snufser. Jeg har tuktet ham litt ved å ignorere ham. Men hvilken lettelse vil det ikke være å bli kvitt ham for evig!
Kunne du skjenke meg mer av din ånd, Herre, så Hårsår kunne bli jagd på dør?

Om du vil vite hvilken type Jesus foretrakk les:

av rette slaget !

og/eller les: Frans av Assisis bønn:

Å Mester!

La meg ikke søke så meget å bli trøstet - som det å trøste. Ikke så meget å bli forstått, som det å forstå Ikke så meget å bli elsket, som det å elske.
For det er gjennom å gi at en får,- det er gjennom å glemme seg selv, - at en finner seg selv.
Det er gjennom å tilgi andre - at en selv blir tilgitt.
Det er gjennom å dø - at en oppstår til evig liv.
Gjør meg til et redskap for din fred!
La meg bringe kjærlighet der hatet råder. La meg bringe forlatelse der urett er begått. La meg skape enighet der uenighet råder. La meg bringe tro der det råder tvil. La meg bringe sannhet der det råder villfarelse. La meg bringe lys der det råder mørke. La meg bringe håp der det råder fortvilelse. La meg bringe glede der bedrøvelse hersker.

Skrytepave

(fra Et øyeblikk Herre; Flora Larson)

Herr Skrytepave er en plageånd, Meter. Han tretter meg ut når han kommer i gang. Han skryter, overdriver og utbroderer... Hva han er, hva han har gjort, hva han kommer til å gjøre, Isj! Jeg er lutlei ham!
Naturligvis vet jeg hvorfor han gjør det. Tilmed et barn er såpass psykolog. Han gjør det fordi han har mindreverdighetskompleks. Men hvorfor har han mindreverdighetskompleks, bare fordi han ikke er lik noen annen?
Herre, om Skrytepave bare ville være seg selv, sitt meget ordinære, men bedre jeg, ville alt være godt og vel.
Du har gjort oss alle ulike, fordi du vil ha det slik, Herre. Vi trenger ikke tape motet, om vi ikke kan synge som A eller skrive som B eller tale som C
Dette forholder jeg alltid Skrytepave, og egentlig tror jeg han forstår. Men han glemmer, Mester. Og så begynner han skryte igjen. Tilgi ham, Herre! I grunnen er han ikke ond, men iblant finner jeg det litt prøvsomt å omgås ham.